Lisa B. *Sneakpeaking in my world*

Logoen fra min nye hjemmeside! :)

Endelig er den nye hjemmesiden min oppe og går! Tuuusen takk til supergode og snille Esben som har jobba
lenge med den og fiksa designet :)
Kommer da etterhvert til å gå mer eller mindre over til å blogge på denne siden og kun bruke denne blogg.no-siden
sånn innimellom.
Følg meg gjerne på den nye siden min hvor jeg fortsetter min snublete måte å blogge på! :)

Photo: \\ weheartit.com //

Når jeg tenker over det, tiden har gått forferdelig fort... Jeg blir 18 i år - 18 år har gått siden jeg ble født.
Det er sykt å tenke på egentlig... Hvor ble barndommen min av? Hva skjedde med all moroa vi
hadde når vi var små?
Så klart finnes det moro nå også, men på en helt annen måte.
Når man var liten, var lykken å løpe barbeint rundt på plenen til mine besteforeldre mens onkel løp
etter meg for å skulle fange meg, løfte meg opp og kaste meg til værs så jeg gråt av latter.
Lykken var å ikke tenke på noe annet enn å ha det gøy, nyte det å bli tatt hånd om lekt med, underholdt
og å få full oppmerksomhet fra sine foreldre,
(bortsett fra når søster'n krevde sitt, selvfølgelig... Men også det var ganske overkommelig).

Nå når er jeg 17, blir man mer eller mindre overlatt til meg selv
(med unntak av visse regler de hjemme sterkt holder fast ved),
man er selv ansvarlig for ting man foretar seg osv.
Lykken nå er å få en ekstra fridag fra skolen til å slappe på og beskjeden om at prøven du har
gruet deg til i flere uker er utsatt enda en uke.
Ting rundt deg fyker forbi i et forrykende tempo og det gjelder å holde tritt for å ikke falle
av lasset. Jeg føler jeg flere ganger har blitt kastet av lasset.

Det skjer så mye for tiden og jeg skulle ønske jeg
fant en liten luke jeg kunne gjemme meg i for å hente meg inn igjen og så kaste meg ut i det igjen.
Jeg tenker selvfølgelig da på skole. Lekser. Eksamen. Utdanning. Karrierevalg. Yrkesretning.
Enda mer stress.
Slike ting kverner rundt i hodet mitt opptil flere ganger daglig og frustrasjonen er nærmest til å ta og føle på.
Fortvilelsen også, for den saks skyld.

Hva skal det bli av meg? Jeg som har så lite til overs for lekser for tiden.
Jeg som til tider rett og slett gir faen. Jeg som ikke har peiling på hva jeg vil gjøre videre etter VGS.
Jeg som ikke vet bestemt hvilket yrke jeg vil velge. Hvilket universitet/høyskole jeg skal ta.
Kommer jeg i det hele tatt til å ha karakterer som er gode nok til å bygges videre på?

Det er til å bli gal av. Allerede i en alder av 16 år må man mer eller mindre peile ut hva man vil bli.
Er det rart man blir stresset? Er det rart man føler presset? Er det rart mange sliter med å bestemme seg?
Er det egentlig sunt å la en 16-åring under tidspress velge hva han/hun vil gjøre ut
av livet sitt på et slikt tidlig stadie i livet sitt? Vi er ikke engang myndige, blir regnet som barn
og har såvidt begynt å betale voksenbillett på tog, buss og kino. Er det da riktig å legge slikt et vanskelig
og viktig valg i hendene på oss?

Det er klart, jeg krisemaksimerer det jo litt. Mange vet jo allerede fra barneskolen av hva de vil bli og
har ingen problemer med å vite hva de skal velge videre. Og de er heldige...
Jeg lengter tilbake til da jeg var yngre, det fantes ikke problemer og verden lå åpen for meg,
på en helt annen måte enn nå.

Livet ender så klart ikke når man passerer 18,
men det er med blandede følelser jeg om noen måneder trer inn i "de voksnes verden"...
Håper bare jeg har nok guts til å holde hele løpet ut og finne ut hva jeg vil,
se verdien av det og til slutt finne ut at voksenlivet ikke er så ille som jeg forventer at det skal være...

Jeg sier bare: Neste gang ei stygg, gammel dame sniker foran meg i køen på apoteket, Rema, i minibanken eller liknende for så å snu seg mot meg, glise stygt og si: "Jeg er gammel, derfor bør jeg få gå først vettu" når jeg allerede har stått og venta en halvtime, hun nettopp kom in døra og det var min tur neste gang, skal jeg faen meg glise like stygt tilbake, legge på dør med stokken eller rulatoren hennes og kjøre den i Vorma!!!!
At det går ann å bli så frekk!!! BAH!

Dagens sinte sukk... Pokker så irriterende slikt er, spess når det har skjedd opptil flere ganger den siste tiden.
Get a grip, oldies! Ikke rart folk mister respekten for dere...

Lå og halvsov litt på sofaen i stad, forsvant et lite øyeblikk og drømte helt sinnsyke
ting... Normale ting man til tider drømmer som at man har noe kjempeviktig å gjøre
på skolen men at man er naken og løper desperat rundt og leter etter ting man kan
ha på seg. Som regel ender man opp med å støte på et par lærere man hater
og de tingene man tar på seg har hull eller forsvinner like fort som de kom på.

Dette i tillegg til mange andre syke ting er virkelig til å bli gal av, man våkner opp
og lurer på når de på psykiatrisk kommer for å hente deg...
Og grunnen til det hele er at jeg i underbevistheten min vet at jeg har eksamenstrekk
om ikke mange dager og at det ligger en prøve og venter på meg i tillegg til et muntlig
foredrag... Hvorfor kan ikke bare slike ting forsvinne innimellom så jeg kan drømme om
mer normale ting? Som om de jeg er glad i f.eks?

For jeg drømmer mer og mer sjeldent om de jeg er glad i, og grunnen til det er kanskje
at mange av de jeg er glad i bor såpass langt unna at de ikke er der hver dag og minner
meg på herlige ting som får meg til å mimre, tenke på og drømme om.

Hvorfor skal alt være så vanskelig? Hvorfor kan ikke Tyskland være naboland med Norge istedetfor
dumme Sverige? Hvorfor kan ikke trøndelag ligge mye nærmere akershus? Hvorfor må
jeg ta de jævla prøvene som venter på meg bare fordi jeg har vært borte en ukes tid?
Og hvorfor går tida så fort om dagen???

Ok, nok syting for i dag...

Min godeste Esben har ordna ny blogg til meg! Jeg kommer da derfor til å sakte men sikkert
av slutte denne på blogg.no og ha den som et godt minne om alt jeg hittil har opplevd og blogget om og
gå over til de avansertes verden ,noe jeg egentlig ikke skjønner meg på, men for å ikke være lamming
skal jeg i hvertfall gjøre et forsøk...;) Sant, Esben?

For so long, take care!

Har nylig kommet tilbake fra en herlig uke i Deutschland, gjennomført konfirmasjon for søss og tror snart jeg skal slukke lyset, lukke øya og prøve å overse all kaffen jeg drakk i dag... Starbucks både reddet og ødela meg på en og samme tid. Kaffeavhengighet er en farlig sykdom...
Skal blogge litt etterhvert og legge ut bilder når jeg får summa meg til å lete etter usb-kabelen til mobilen og kameraet mitt :)



Ble pannelugg på meg fredagen før jeg reiste - what do you think? :)


Good night ya'll :)

(8) Here we are at the finish line (8) - fra mattetimen.

Jeg er så utrolig klar for helg akkurat nå... Tysk tekstanalyse og svare på oppgaver ut i fra en bok vi skulle
ha lest - som vi IKKE har lest, ikke moro... Virker som det er flere som er klare for å reise hjem snart
for stemninga begynner å bli LITT anspent her på visse folk.

Jeg er av typen "klarer ikke rydde rommet mitt selv og kaste ting", jeg blir gal av å måtte plukke vekk ting for
å kaste det fordi jeg knytter minner til alt. Derfor ble jeg egentlig ganske letta og glad for at mamma til slutt
klikka på at rommet mitt var så overfylt at hun så seg villig til å ta det for meg. Gå igjennom skuffer, skap,
hyller osv osv for å kaste unødvendige ting og tang. Hadde jeg vært hjemme mens hun holdt på med dette
hadde jeg ikke klart å holde meg unna og jeg hadde begynt å argumentere på hvorfor vi skulle tatt vare på
diverse ting.
Derfor var det deilig at Maren stakk ut og henta oss jentene på onsdag og kjørte rundt med oss :)
Var innom Jessheim og spiste på McDonalds og kjøpte årets første soft-is hos Astrid på Narvesen :)
Reiste litt rundt omkring og henta Astrid da hun var ferdig :)
Da jeg kom inn døra hjemme i 11-tida samme kveld, hørte jeg bare et sinnsykt latterbrøl... Mamma og søster'n hadde funnet den gamle dagboka mi... Jeg slutta å skrive i den i 8.klasse tror jeg, men de syntes visst det var hysterisk morsomt det jeg hadde skrevet i den. Ærlig talt kunne jeg ikke brydd meg mindre... :)
Selvfølgelig var det ting som var småpinlig men ikke noe big deal akkurat... Life goes on...!
Jeg har enda ikke turt å åpne skuffene mine for å se hvordan det ser ut, jeg kommer garantert til å savne
mye av det som er blitt kasta, men sannheten er at det var mye der jeg ikke engang husket at jeg hadde...

Lurer på når Esben skal blogge for meg jeg? ;)
Gleder meg til bloggen hans åpner! :)

Tror det blir deilig å bare slappe av i helga, skal på grilling hos Karianne på lørdag, men ellers bare slaffe hjemme
og nyte joggebuksetilværelsen, for det blir nok en stund til neste gang i og med at vi reiser til Tyskland neste helg!




Hiiit *Rød pil* skal jeg - Moers, like utenfor Düsseldorf :)

Gleder meg! :D

...it's just another rainy Sunday afternoon.
I'm wasting my time, I've got nothing to do
I'm hanging around and I'm waiting for you
But nothing ever happens, and I wonder...

Rettere sagt, det HAGLER! Været i dag har vært så sinnsytk ustabilt!
Sol, regn, sol igjen, regn OG sol, hagl, sol, HAGL og det holder fortsatt på...
Sleng gjerne på litt torden, snø, tornado og aske så tror jeg vi får skikkelig dommedagsstemning!


Jeg vedder på at været har skifta allerede før jeg rekker å
få posta dette innlegget - Island are to blame, aren't they? ; )

Ellers har jeg prata masse med Esben i dag som jeg prøver å få tvingt til å skrive gjesteinnlegg
på bloggen min (hans egen blogg åpner snart - nedtelling på hjemmesiden hans, følg med!) *klikk* fordi
han rett og slett har skrivekløe og min blogg trenger sårt flere innlegg.
Som sant skal sies er jeg blitt bedre, men jeg er fortsatt ikke flink nok... Shame on me...

Håper forresten Island slutter med de røyksignalene sine innen 2 uker, jeg SKAL til Tyskland 02.mai
om jeg så må tvinge pilotene til å fly... Jeg har nettopp sluppet unna gips og krykker som i
utgangspunktet gjorde at jeg ikke fikk reist og når jeg nettopp har fått beskjed om at alt det er nå
i orden og ute av verden, finner Island ut at de skal leke pøbler... TEIT!

Kos deg masse i sola, regnet, snøen eller hva som enn måte dale ned eller ei fra himmelen der du er,
jeg for min del holder meg inne i dag :)

FERDIG!

Kom nylig tilbake fra sjekk på Ahus, en veldig blid og flink ortoped som sjekka kneet mitt
og konstanterte at jeg ikke må operere! Jeg ble sinnsykt letta for det er noe jeg egentlig
har gått og grua meg til i flere uker. Skal gå jevnlig til fysioterapaut og ha et eget treningsopplegg
på styrkerommet. Jeg både liker og hater styrkerommet. Følelsen du får når du går inn der og menger
deg med alle "bolerne" er ikke akkurat oppløftende når du sveiper innom et apparat med vekter
lettere enn lilletåa til han ene fyren...

Astrid ville jeg skulle blogge om henne, så da får jeg oppfylle ønsket hennes da:P
Astrid sitter ved siden av meg i matten nå, heldigvis litt mindre energi i dag enn i tysken for noen
dager siden (hoho, det var stress...). Men nå er hu mer opptatt av å kaste papirlapper og
tegne hjerter på kladdearket sitt, og late som om hun følger med... :P
Tror egentlig hun kjeder seg veldig, og hun er vel ikke aleine akkurat...
Hun kaller meg Busemo btw (hysterisk moro siden etternavnet mitt tydeligvis er veldig likt. Bustadmo, what
do you think..?).... :P

Får begynne å slepe meg bort til "boler-rommet" og pumpe litt.. (oh yes...)

Man vokser på andres positive energi :)                                *foto: google.no*

I dag hadde jeg en sånn morgen hvor jeg våknet opp, følte meg rett og slett helt for jævlig og fristelsen
for å bare snu meg i senga og ignorere vekkeklokka var temmelig stor...
Enda verre er det om når man klarer å karre seg opp av senga, vakle bortover gulvet og så sveipe
forbi speilet akkurat lenge nok til at man stopper opp, ser inn i det, og tenker:
"Herregud... kan det egentlig bli verre nå...?"
Og ja, det kan det...

Vi har matteprøve i morgen, heldags! 8 timer matematikk. det er rett og slett helvete...
Jeg fikser ikke matte, mye pga læreren også. Jeg har hatt flinke mattelærere og vikarer som jeg har lært masse
av, og jeg har nå en mattelærer som gir meg lyst til å bare gi faen og droppe alt...
Hvorfor skal lærere ha så mye å si når det gjelder hvordan man trives i et fag og hvor godt man presterer?
Jeg iriterer meg grønn over at henne, hele tiden... Heldigvis slippere jeg henne i biologi til neste år - takk og lov!

Fra alt negativt til positivt, sol og godt humør og mennesker rundt meg som er positive og glade
hever automatisk humøret mitt og påvirker meg på en god måte!
Humøret mitt er plutselig på topp og ting føles ikke så negativt for øyeblikket.

Jeg gleder meg egentlig til å komme hjem og slappe av, strekke meg ut på solsenga med matteboka
og sette på noe herlig musikk, noe kaldt å drikke og halvsove.

Kanskje det blir, good night sunshine istedetfor? :)

*tweet out your shit, like everyone else is doing - Twitter*

Jeg skal ikke dra den om at "jeg er best, jeg vet alt, jeg kan alt og jeg er flink"-regla, sånt gjør meg kvalm.
Men jeg legger stadig merke til folk som prater om ting de ikke har peiling på.
Blant annet kom jeg over to voksne som drev og diskuterte skolesystemet frem og tilbake, og 90 % av det de skrev var ren gjetting. Kunne de ikke heller spurt noen som faktisk er inne i systemet om dette, studentene, lærere, rådgivere eller liknende, istedetfor å selv kaste bort en halv dag på antakelser? Jeg skal ikke si at jeg er verdensmester på alle områder, men jeg vil ikke påstå at jeg begir meg inn i diskusjoner jeg ikke har litt bakgrunnsinformasjon om.

En annen ting er det å ta feil, ja tro det eller ei, det er lov til å ta feil en gang i blant, det er faktisk menneskelig å feile.
Men i stedetfor å unnskylde seg og legge seg langflat, innrømme feilen og inse nederlaget, skal man heller krangle seg igjennom til motparten har mest lyst til å gnage av deg huet fordi du irriterer mer enn du opplyser og informerer, ofte glir det over til å bli noe usaklig også og mer konsentrert om kun å motsi eller kverrulere istedetfor å diskutere.

Jeg kjenner jeg blir oppgitt... Det er veldig ofte voksne, etablerte og velutdannete personer vi har med å gjøre,
det finnes ungdommer som skriver, diskuterer og informerer på et mer saklig og høyere nivå enn personer som er eldre enn seg. Og folk klager på "ungdommen nå til dags"?
Get a grip...

Det er ikke dermed sagt at jeg synes ALT ved Twitter er negativt, jeg synes det er utrolig mye positivt ved det også!
Det er bare visse momenter som legges bedre merke til blant alle flinke "twitrere" :)

Kudos til Esben (eller iesben  på Twitter) for å ha fiksa signet mitt btw! :)